Bygdebok for Toten

Bygdebok i populærvitenskapelig stil om folks liv fra rundt å r1000 til 1660 på Toten.

Mål

Å lage et fundament for framtida som gir kunnskap og skaper røtter og tilhørighet for alle som bor på Toten.

Innledning

PIIIP, PIIIIP, PIIIP – Han svinger den runde metallringen på detektoren over stedet igjen. Det er ikke tvil, dette må være større enn noe han har funnet tidligere. Han tar fram spaden, og begynner å grave.

Gjennom skattejegere med metalldetektor, nye måleinstrumenter som viser hva som finnes under bakken og utbygginger, dukker det stadig opp funn fra forhistoria. På Toten har det de siste åra blitt funnet atskillige fornminner som kaster nytt lys over en periode som hittil ikke er fyllestgjørende dokumentert på Toten – fra rundt år 1000 – 1660 med hovedfokus på

middelalderen.

Krusifiks og helgenfigurer fra slutten av 1200-tallet hang i Balke kirke. I dag finner du dem på Historisk museum. Serien er unik i nasjonal sammenheng.

Foto: Stig Rune Pedersen for lokalhistoriewiki.

 

Prosjektbeskrivelse

Bakgrunn

Toten har ei rik middelalderhistorie. Mjøsmuseet har mange oldsaker fra denne perioden, blant annet våpen, ei ølkanne, smykker og gjenstander både i vanlig bruk og fra kirker som ikke finnes lenger (Fjell og Dyste). I landskapet ruver to middelalderkirker som fortsatt er i jevnlig bruk. Denne tidsperioden danner også grunnlaget for dagens bosettingsmønster. Boka vil kunne vise om perioden også har hatt betydning for dagens samfunnsstrukturer, maktforhold og kulturuttrykk.

 

I kulturlova står det blant annet at det er kommunens oppgave å iverksette økonomiske og organisatoriske tiltak som fremmer og legger til rette for kulturvirksomhet, herunder det å fremme innsikt i, verne om, og videreføre kulturarv (jf. Kulturlova § 2 og §4). Det å sørge for økonomiske og organisatoriske rammer for utarbeidelsen av ei ny bygdebok vil i aller høyeste grad falle inn under denne beskrivelsen.

De to Toten-kommunene er begge i gang med viktige historiske satsinger der dette bokprosjektet svarer godt opp mot måla som er vedtatt eller skal vedtas.

 

Østre Toten har utforma en kulturminneplan som blant annet har disse målsettingene:

  • Gi interesse for og økt kompetanse om kulturminner og bevaring.
  • Være et arbeidsverktøy og kunnskapsgrunnlag for kommunal saksbehandling og planarbeid.
  • Fremme samarbeid og felles forståelse av (…) vår felles kulturarv

 

Vestre Toten satser på industrimuseum, restaurering og flytting av Boli’n. Boka vil kunne vise om middelalderens vekst la grunnlaget for det industrisamfunnet som etter hvert utvikla seg langs Hunnselva og rundt Raufoss.

 

Begrunnelse

 

  • IKKE TIDLIGERE FULLT UT DOKUMENTERT

Det er skrevet noen artikler i årbøker, og perioden er nevnt i tidligere bygdebøker men den er ikke særskilt behandla, og ikke samla.

  • AKTUELT

Ny teknologi og utbygging avdekker stadig flere gjenstander og spor etter folk fra denne perioden.

  • POPULÆRT

Lokalhistoriske bøker selger godt. Det viser det årlige salget av Mjøsmuseets årbok, og tidligere bokutgivelser fra historielaget.

  • LENGE SIA SIST

Det er tidligere gitt ut 5 bygdebøker, to av dem for grendene Eina og Totenvika. Det er over 50 år sia siste bok for hele Toten kom ut.

 

I ei tid med tilflytting, mange inntrykk, stor informasjonsstrøm og fragmenterte hverdager mener vi det er viktig å gi «jording». Vi mener kunnskap om Toten i middelalderen vil gi folk sterkere identitet og trygghet gjennom å vise historiens lange linje og åssen vi som bor på Toten hører til i den store sammenhengen.

 

Innhold

 

Det er sommer i året 1661. Brønild Festad går med ljå og slår gras på Furuset i Veståsen. Et vanlig år kan han kjøre hjem seks høylass på vinterføre fra dette engelandet. Etter at Svartedauden høsten 1349 la halve Toten øde, og pestene som fulgte etter reduserte folketallet enda mer, til omtrent en tredel, har det ikke bodd folk fast oppi Veståsen. Men de gamle gardene, som var i bruk før pesten, høstes. Gardene nedi bygda bruker dem som slåtteland, og kjører avlinga hjem.

 

Perioden vi snakker om (fra rundt år 1000 – 1660) byr på rydding av ny jord og økning i folketallet de første 2 – 300 åra, Svartedauden og pestperioden med nedgang i folketallet de neste 200 åra og oppgang i folketallet med gjenrydding av garder de siste 150 åra.

 

I denne perioden blir kristendommen den eneste religionen. Kirker bygges og kirka får mye makt.  Den blir største jordeier, og prestene blir reine «bygdepaver». Statsmakta sentraliseres til ett kongedømme.  Magnus Lagabøtes landslov (den første norske lovboka) kommer i 1274.

 

Boka vil fortelle oss åssen folk levde og hva de levde av. I tillegg er det hendelser vi vet har skjedd, som hører hjemme i middelalderhistorien om Toten.

 

 

I 1528 var det folk på 138 garder på Toten. De fleste gardene ligger relativt godt samla, sentralt i bygda. Mange av gardene som det ikke bodde folk på, ble brukt som slåtteland.

Ill: Olaf Nøkleby

 

Kilder

 

  • Diplom (middelalderbrev)
  • Stedsnavn
  • Skattelister (fra tidlig 1500-tall)
  • Arkeologiske funn og løsfunn
  • Kirkekunst, særlig fra kirkene på Balke og Dyste
  • Artikler og allerede skrevet middelalderhistorie som for eks. «Norske gaardnavne» og artikler i årbøkene for Mjøsmuseet
  • Arkivalia i Riksarkivet og Statsarkivet på Hamar
  • Mulige privatarkiver
  • Gjenstander på kulturhistoriske museer og i  Mjøsmuseets magasin
  • Kart og nye teknologiske kilder som for eksempel resultat fra undersøkelser med georadar

 

Formidling

 

Vi ønsker å formidle det innsamla materiale som:

  • BOK – FYSISK OG DIGITAL

Ei fysisk bok er en håndfast dokumentasjon, og fortsatt det de fleste lesere etterspør. Boka digitaliseres og gjøres søkbar slik at en lett kan finne avsnitt i boka som er relevante for leseren.

  • FORTELLINGER I SOSIALE MEDIER

Underveis i arbeidet vil vi opprette en plattform i sosiale medier der vi kan ha kontakt med bygdefolket og dele fortellerstoff underveis.

  • FAKTASTOFF PÅ NETT

Faktastoffet vil vi å legge inn i Nasjonalbibliotekets base på nett: www.lokalhistoriewiki.no  Basen er brukerstyrt og dynamisk, slik at informasjon kan oppdateres og utdypes etter hvert som det dukker opp.

 

Rammer

 

  • TIDSPERIODE

Vi starter med overgangen fra vikingtid til middelalder (ca år 1000), går innom Svartedauden (1349), reformasjonen (1537) og fram til innføringa av eneveldet i 1660. Nærmere avgrensinger blir gjort i samarbeid med forfatter.

  • GEOGRAFI

Geografisk fokus er de to totenkommunene.

  • OMFANG

Den fysiske boka skal være i et tiltalende format der det bærende tema skal være en faktabasert historiefortelling med bilder som utfyller og illustrerer.