Historikk

Den første spiren til historielaget startet i 1918, da Toten bygdebok ble stifta. Første formann var dyrlege Ole Enger.
I 1923, den 24. oktober starta Toten museumlag opp under formann Kristian Tollersrud, rektor ved Småbrukerskolen på Lena.. 
Disse to institusjonene drev med samling og historiegransking. I 1948 starta Toten historielag med styreformann Johannes Sivesind. Disse tre institusjonene slo seg sammen i 1955, og fikk navnet Toten historielag.

I gammel tid ble bygdenavnet skrevet Thotn. Den forenkla formen Totn ble navnet på tidsskriftet som ble gitt ut med spredte mellomrom i perioden 1949 til 1977. Tilsammen ble det gitt ut 9 hefter. Du finner liste over heftene her:
Fra 1978 til 2005 kom Totn ut som årbok med stive permer. Boka ble utgitt hvert år unntatt i 2000, og 2001-utgaven ble derfor ei dobbeltårbok.

Språkviteren Sivesind var mannen som bestemte at tidsskriftet skulle hete Totn, og ikke Toten.
- Thotn er et gammelt, ærverdig navn. (se Totn, hefte 1, 1949, s. 3).

I 2006 ble Totn årbok, erstattet av Årbok for Mjøsmuseet og Toten historielag etter kosolidering av musea på vestsida av Mjøsa.
Totens bygdebok bind I ble utgitt i 1952, bind II utgitt 1953 og bind III utgitt i 1968.

Fra 1990 ble organisasajonen en stiftelse og fikk navnet Stiftelsen Toten Økomuseum og Historielag.
I 2019 vedtok styret å ta tilbake sitt tidligere navn Toten historielag. Organisasjonen er fortsatt en stiftelse.
Mjøsmuseet er historielagets drifts- og forvaltningsansvar av gjenstander og eiendommer tilhørende Toten historielag.