Tittelen på boka er Amtmanninnen og hennes døtre, med undertittelen Kulturhistorisk kokebok fra Toten. Som tittelen indikerer, inneholder boka både oppskrifter og kulturhistorie. Amtmanninnen og hennes døtre tar utgangspunkt i de originale, transkriberte oppskriftene etter amtmanninne Ditlevine Weidemann, som bodde på amtmannsgarden Stenberg på Toten fram til hun døde i 1866, i en alder av 92 år. Hun var gift med Lauritz Weidemann - sorenskriver, amtmann, eidsvollsmann og stortingspolitiker med stor betydning i sin samtid. Oppskriftene er prøvd ut og skrevet om i samsvar med nåtidas krav.

Boka inneholder rene oppskriftskapitler organisert etter årstider, med hele menyer og andre oppskrifter. Vi får innsyn i et kjøkken med kunnskaper om hvordan man lager mat til de helt store anledninger, med råvarer vi gjerne tror kom til Norge i moderne tid. Amtmanns-familien hadde god tilgang til lokale råvarer fra Toten, men fordi de tilhørte embetsmannssjiktet, hadde de også behov for å kjøpe råvarer utenfra. De matglade med sans for historie kan lære å lage gamle desserter som eggebubbert og sitronsuppe, varte opp med skilpaddesuppe til forrett og by på den spennende kjøttretten fru Anker ga fra seg oppskriften til.

Det kulturhistoriske stoffet i boka dreier seg om samfunnsutviklinga på 1800-tallet, både lokalt og nasjonalt, gir glimt av 1800-tallets kultur, forteller om Stenberg som en vel bevart embetsgard og om familien Weidemanns liv, samtidige slekt og andre nettverk.

Ditlevine og Lauritz fikk ti barn, men bare seks levde opp. To sønner giftet seg og fikk mange barn, mens fire forble ugifte, tre døtre og en sønn, som bodde på Stenberg hele livet. Boka har en indre kronologisk linje som begynner med Ditlevine og Lauritz’ bryllup på Nedenes på Sørlandet i 1797 og ender med den felles begravelsen på den private gravplassen på Stenberg i 1902, etter at den siste av de fire hjemmeboende barna dør i 1901.

Det er lagt vekt på å vise fram de kondisjonerte kvinnenes liv på 1800-tallet og de idéer og idealer de levde etter. De tre døtrene Weidemann var samtidige med Camilla Collett, men hadde som voksne lite til felles med henne i ytre liv. Likevel er de en del av den spennende oppbruddstida og tilhører viktige nasjonsbyggende slekter og nettverk.

Kokeboka foregriper fint markeringa av 1814-jubiléet. Amtmann Weidemann var en av de tre som førte grunnloven i pennen i 1814, og han besatt i løpet av sitt liv alle presidentembeter i Stortinget. Stenberg, i sin tid en moderne anlagt gard med en storslått park i engelsk stil på 30 mål, er også den best bevarte av alle embetsgardene etter eidsvollsmennene – i dag en del av Friluftsmuseet Stenberg, drevet av Mjøsmuseet.

Illustrasjonsmaterialet i boka består både av rene matfotografier og gjestebudsscener fotografert i autentiske miljøer på Stenberg. I tillegg har forfatterne bestrebet seg på å hente inn dokumentariske bilder og illustrasjoner av familie, venner og tilknyttede personer i samtida. Brev, boksider, noter, kart, portretter og annet kildemateriale gir et mest mulig autentisk bilde av familien Weidemann og deres liv.

Dette er ei bok for alle som er nysgjerrige på grunnlovsfedrenes liv og tid, og som har interesse av å se en embetsfamilie i lys av det lokale, det nasjonale og det europeiske perspektivet.

Gaver bevilget fra kokebokprosjektet
Overskuddet til boka er gitt til ulike prosjekter som er knyttet til Amtmannsgården Stenberg:

kr 100 000,00 Utstilling Stenberg-   kafeen  sak 11/2014
kr 15 000,00 Jul på Stenberg 2014,  2015 og 2016
kr 5 000,00 Seminar på Stenberg  Harby sak 22/2015
kr 13 000,00 skogsdrift 2015 sak 8/2015
kr 8 900,00 skogsdrift 2014 sak 11/2014 (minnegave AS)
kr 13 600,00 skogsdrift 2016 sak 19/2016
kr 78 771,00 Pultostkjeller på Stenberg