Stenberg friluftsmuseum

Tunet og parken på amtmannsgården Stenberg på Vestre Toten er lite endret siden 1800-tallet, med lysthus, alléer, majestetiske trær og gamle hus. Her bodde eidsvollsmannen Lauritz Weidemann med familien sin.

Amtmannsgarden Stenberg var plass, gard og sæter fram til sorenskriver Fredrik Sommerfeldt kjøpte eiendommen i 1790 og bygde opp garden. Sorenskriver, senere amtmann Lauritz Weidemann med kone og barn overtok garden i 1802. Han bygde opp anlegget slik det står i dag.

Foruten hovedbygningen som er fra 1790-tallet, består anlegget av 11 forskjellige hus samt en nesten 30 mål stor vakker park i landsskapsstil. Anlegget står stort sett uendret fra før Lauritz Weidemann døde i 1856. Interiør i hovedbygningen og drengestua er delvis intakt fra Weidemanns tid. Amtmannens døtre Amalie, Nahyda og Ingeborg bodde her sammen med broren Hannibal, alle ugifte, til den sistlevende, Amalie, solgte garden til gardbestyreren Jens Stenberg i 1899. Familien Weidemann ligger gravlagt på det private gravstedet.
Garden ble fredet i 1924 og kjøpt av Toten Museumslag i 1934. Den har senere blitt utviklet fra å være amtmannsgard til også å bli et av landets større friluftsmuseer.

På museumsområdet finner du i tillegg til amtmannsgården, garden Øverjordet, en vanlig Totengard fra 1800-tallet. Husmannsplassen fra garden Haug i Østre Toten ligger idyllisk til mellom trærne nedenfor den ruvende Hveems-bygningen. Bak tjernet ligger sætra med størhus fra Olterud og fjøs fra Hommelsjøen. En av arbeiderboligene fra fyrstikkfabrikkens tid på Raufoss (1875) står også på friluftsmuseet, men her er det planer om at den skal få komme tilbake til miljøet rundt Raufossfabrikken.

Tvers over veien for friluftsmuseet finner du Ditlevines utsikt (se egen artikkel) og opp bakken mot Øverjordet ligger Vollumfjøset, et lokale som leies ut.

Museumsområdet er åpent hele året, og er et mye brukt turområde.
Besøksadresse: Stenberg, Sillongenvegen 230, 2846 Bøverbru (Vestre Toten).